FCIs rasenummer 088 - Gruppe 1
Rasebeskrivelse for Shetland Sheepdog
Hjemland: Storbritannia


Helhetsinntrykk: Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov, bevegelser smidige og grasiøse. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.

Viktige proporsjoner: Skallen og snutepartiet av samme lengde, midtpunktet er indre øyekrok. Kroppen en anelse lengre fra skulderleddet til sittebensknuten enn mankehøyden.

Adferd/temperament: Våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Hengiven og oppmerksom overfor sin eier, reservert overfor fremmede, aldri nervøs.

Hode: Edelt og elegant uten overdrivelser; sett ovenfra og fra siden formet som en lang, stump kile som avtar i bredde fra ørene til nesebrusken. Skallens bredde og dybde står i forhold til skallens og snutepartiets lengde. Hodet må være i forhold til hundens størrelse. Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører.

Skalle: Flat skalle, moderat bred mellom ørene, uten markering av nakkeknølen. Skallens overlinje parallell med snutepartiets overlinje.
Stopp: Lite, men tydelig.
Nesebrusk:
Sort.
Lepper:
Sorte og stramme.

Kjever/tenner: Jevne kjever, tørre og kraftige med velutviklet underkjeve. Stramme lepper. Sunne tenner med et perfekt, jevnt og komplett saksebitt. Tennene jevnt plassert i kjevene. Det er meget ønskelig med fullt tannsett med 42 korrekt plasserte tenner.

Kinn: Flate kinn som jevnt går over i et godt avrundet snuteparti.
Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede. Mørke brune, unntatt hos blue merles, som kan ha blå eller blåflekkede øyne, enten det ene eller begge.
Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper.

Hals: Muskuløs, godt buet og så lang at hodet bæres stolt.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk:
Rette sett forfra, muskuløse og tørre med kraftig, men aldri grov benstamme.
Skulder:
Godt tilbakelagt. I manken er skuldrene adskilt bare av ryggsøylen, men skulderbladene skråner utover for å gi plass til den ønskede hvelving av ribbenene. Godt vinklet skulderledd.
Overarm:
Omtrent samme lengde som skulderbladet.
Albue:
Plassert midt mellom bakken og manken.
Mellomhånd:
Sterk og elastisk.
Poter:
Ovale med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett sammen.

Kropp:
Overlinje:
Rett med en pen lendebue.
Kryss:
Skråne jevnt bakover.
Bryst:
Dypt, rekker minst til albueleddet. Godt hvelvede ribben som blir smalere i nedre halvdel for å gi fritt spillerom for forben og skuldre.

Hale: Lavt ansatt hale, siste halevirvel skal nå minst til haseleddet, rikelig pels, sabelformet. Kan løftes litt under bevegelse, men aldri over rygglinjens forlengelse. Den skal aldri ha haleknekk.

Baklemmer:
Lår:
Brede og muskuløse.
Knær:
Godt vinklete.
Haser:
Renskårne, velvinklete. Lavt ansatte med kraftig benstamme. Rette sett bakfra.
Poter:
Ovale med gode tredeputer, tærne buet og plassert tett sammen.

Bevegelser: Smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakbena slik at mest mulig mark blir dekket med minst mulig anstrengelse. Passgang, nøstende, rullende eller stive styltende opp og ned bevegelser er meget uønsket.

Pels:
Hårlag:
Dobbel pels; dekkhårene lange, strie og rette. Myk, kort og tett underull. Meget rikelig manke- og brystpels, forbena skal ha faner. Bakbena ovenfor hasene skal ha rikelig pels, men nedenfor hasene skal pelsen være ganske kort. Hodet skal være korthåret. Pelsen skal passe til kroppen og ikke dominere eller skjule hundens silhuett. Korthårete individer er meget uønsket.

Farge:

Sobel: Klar eller skygget, enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, i sin nyanse skal den være rik i tonen. Ulvesobel og grå er uønsket.

Tricolour: Intens sort farge på kroppen, rike tan-tegninger foretrekkes.

Blue merle: Klar sølv-blå farge, flekket og marmorert med sort. Rike tantegninger foretrekkes, men mangel på disse anses ikke som feil. Store sorte tegninger, skiferfarge eller rustfarge i enten dekkhår eller underull er meget uønsket; helhetsinntrykket skal være blått.

Sort & hvit og sort & tan: Også godkjente farger.

Hvite tegninger kan finnes (unntatt hos sort & tan) som bliss og krave, på bryst, ben og halespiss. Alle, eller noen av, de hvite tegningene foretrekkes (unntatt hos sort & tan), men mangel på disse tegningene anses ikke som feil. Hvite flekker på kroppen er meget uønsket.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Ideell mankehøyde:
Hannhunder: 37 cm Tisper: 35,5 cm OBS
Mer enn 2,5 cm over eller under disse høydemål er meget uønsket.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd.

Diskvalifiserende feil: Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter

OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Norsk Kennel Klub, 26. mai 2010 som senere er oppdatert i samsvarer med FCI's-standard 19.08.2013. 
Rasebeskrivelsen er oversatt fra FCI-standard som
oppdaterte Standarden 19.08.2013 - Høyden på tisper er igjen 35,5 cm

Link to the Kennel Club with the breeds homeland Standard from June 2010
http://www.thekennelclub.org.uk/services/public/breed/standard.aspx?id=5140